Sorg er vanskelig og det finnes ingen fasit på hvordan man skal sørge. Når man mister et dyr blir det ofte bagatellisert og det er vanskelig å få forståelse for sorgen man går igjennom med mindre man snakker
med noen som har erfart det samme båndet med et dyr og dermed kan forstå hvor vondt det faktisk er..
Noen av dyrene som kommer til meg reiser aldri til nye hjem. Noen er syke, noen har skader og andre er gamle. Det er mange som får
vingene sine mens de er hos meg og det er like vondt hver gang, men jeg gjør så godt jeg kan for å sørge for at de skal kjenne både trygghet og kjærlighet mens de lever og i sine siste øyeblikk. Jeg husker hver
eneste en som har vandret over regnbuebroen, og alle setter dype spor.
Når jeg omplasserer et dyr så er det ingen garanti for at jeg får vite når de forlater denne verden, men jeg er uendelig takknemlig til de eierene som gir
meg beskjed! Jeg legger enormt mye jobb og kjærlighet i hver enkelt sjel jeg har ansvar for, og jeg får dermed et sterkt bånd til alle sammen.
Dette er grunnen til at jeg velger å prioritere "minnesider", det er en måte
å sørge for at de lever videre, sørge for at de ikke blir glemt.